Ekteparet Anette Tollefsrød og Trygve Andreas Kubberød produserer korn og ulike sorter grønnsaker på Vårli Gård og Gartneri i Rygge i Østfold. I gartneriet på over fire mål produserer de store mengder crispisalat til det norske markedet.
Produsentene på Vårli har nå fått støtte fra Grofondet til et pilotprosjekt som skal kombinere avansert overvåkingsteknologi og nyttedyr med mål om å kutte kjemikaliebruken helt i produksjonen av crispisalat.
– Vi tror at hvis vi oppdager skadegjørere på et tidlig nok stadium, trenger vi ikke å bruke kjemiske plantevernmidler. Ved å bruke droner og nye digitale hjelpemidler i kombinasjon med nyttedyr mener vi at det er mulig, sier ekteparet.
Vårli gård og Gartneri produserer både Agurk og Crispy salat i veksthus, som blir levert til butikkene i NorgesGruppen.
Smart overvåking hindrer skader på avlingen
Nyttedyr er makroorganismer som spiser eller angriper organismer som skader matplantene. De mest brukte nyttedyrene i Norge er insekter som ulike typer rovmidd og snylteveps.
Det er biolog Silje Stenstad Nilsen fra Biologisk.no som leverer nyttedyr til Vårli. Hun skal også bidra inn i prosjektet.
I veksthuset er det installert digitale overvåkingssystemer som gir et detaljert bilde av hva som foregår. Digitale limfeller og droner som fanger skadedyr, er blant teknologiene som skal testes.
Gartnerhallen-produsentene er første i Norge til å teste ut den nye teknologien i veksthus
Det betyr at de kan følge med på mobilen på hva som skjer med matplantene i veksthuset, og sette inn tiltak så snart de ser et problem.
– Innsikten vi får gjennom overvåkingen gjør det mulig å bruke nyttedyrene mye smartere. Vi kan løse problemer raskere og ta skadedyrene før de klarer å utvikle seg til å bli et større problem, sier Stenstad Nilsen.
Silje Stenstad Nilsen formidler naturlige metoder, ideer og løsninger for plantevern gjennom selskapet Biologisk.
Om skadegjørere begynner å formerer seg i veksthuset, tar det ikke lang tid før matplantene er infisert. Da har produsentene to valg. Enten å bruke kjemiske plantevernmidler eller å kaste hele avlingen som fører til matsvinn.
– Ved å oppdage skadedyr på et mye tidligere stadium, som vi gjør med de digitale verktøyene, kan vi sette inn nyttedyr tidligere og smartere. Da vil det ikke være behov for å bruke kjemiske plantevernmidler, sier biologen.
Typisk norsk med lite kjemikalier
Norsk veksthusproduksjon bruker i liten grad kjemiske plantevernmidler, sammenlignet med mange andre land.
Årsaken er strenge reguleringer, god plantehelse og vårt kalde klima på vinteren. Med pilotprosjektet til Vårli og Biologisk.no kan kjemikaliebruken reduseres enda mer.
– Grofondet støtter en rekke prosjekter som utforsker alternative metoder som skal erstatte bruken av kjemiske plantevern. Dette prosjektet er særlig spennende fordi de kobler biologisk plantevern med ny teknologi, sier daglig leder i Grofondet, Mari Engh.
Trygve Andreas Kubberød og Silje Stenstad Nilsen fra Biologisk (t.v) viser Mari Engh fra Grofondet hvordan den nye teknologien vil fange opp skadedyrene.
Les også: Prosjektet skal redde tusenvis av løk
Grofondet er eid av Gartnerhallen, BAMA og Norgesgruppen. Formålet er å gi støtte til prosjekter som skal øke bærekraften og verdiskapingen fra norsk frukt, bær, poteter og grønnsaker.
